Reisebrev fra Jr.-4's USA-tur

Fantastisk opplevelse

Da er USA- turen over, og vi setter kurs tilbake til virkeligheten. Jeg må si at jeg hadde rimelig høye forventninger til turen, men den enormiteten av det som vi har opplevde de siste 10 dagene, har jeg så vidt begynt å forstå.

Ved ankomst i Minneapolis søndag 13. juli ble vi hentet på flyplassen av en liten delegasjon fra cupen som kjørte til University of Minnesota i en tradisjonel gul farget amerikansk skulebuss. En busstype vi vil ble godt kjent med i de neste dagene.

En bytur på mandag ga oss en hint ominteressen for Norge i Minnesota. Vi ble filmet av frilans kameramann i gate, og senere intervjuet av en jounalist fra den lokale radiostasjonen WCCO. Flere ganger stoppet folk oss i gatene og fortalt at de hadde norske slektninger, og at synes det var kjekt at vi var i byen og lurte om vi trengte hjelp.

Meet-a-Team

Før avreisen fra Norge, hadde vi meldt på laget ‘Meet-a-Team’-programmet, der lag som er med i USA-cupen møtes og planlegger fritidsaktiviteter sammen. Vi var heldige nok til å være spleiset med to jentelag - en fra Calgary Canada (SWU 97) og en fra Minnesota (Inver Grove Heights Heat) J17.

IGH Heat måtte spille en seriekamp på mandag kveld - dagen etter vår ankomst - så bare de kanadiske jentene kunne delta på våre forhåndsarrangerte treningsøkt på National Sports Senter.

Vi blandet gutter og jenter inn i to grupper, og trente halvannen time på en av de 54 banene de har der. Vi ble imponert over ferdighetene til de kanadiske jentene og deres trenere. Vi skjønte de kunne nå langt i turneringen.

Første kamp

Vi ankom NSC en time eller to før vår første gruppekamp, og ble overrasket over at vi ble spurt om å posere for fotografier av lokale jenter og gutter fra lag som spilte i turneringen.

Kampen mot Maple Creek Minnesota var en spennende affære, og uavgjort 1-1 ble sikret takket være vår briljante keeper Anders Auestad. Vi hadde forventet at varmen vil være et problem, men undervurderte hvor mye, og hadde alt for lite vann og is til vår nyinnkjøpte bøtte. Vi måtte fikse det til vår neste kamp.

Etter kampen

Senere den kvelden, armert med vårt enorme norske flagg, møte vi opp sammen med de andre lagene for åpningsseremonien, der vi ble omringet i over en time av lokale lag som ønsket å bli fotografert sammen med guttene.

Heldigvis har disse guttene føttene plantet godt på jorden og stilte opp på alle bildene og snakket høflig til alle.

Pins er tingen

Vi hadde noen Djerv-pins med oss, men burde hatt 1.000 av dem. Veksling av pins i USA er stort, og vi måtte skuffe mange som spurte oss om en handel.

Onsdag fikk vi æren av å spille på hjemmebanen Minnesota United. Vår motstander denne gangen var Lakes USA fra Minnesota.

Temperaturen var noen grader mer enn dagen før, men motivasjonen til å spille en kamp som ble streamet live på Internett, og den overraskende ankomsten av de kanadiske jentene fra Calgary, holdt oss gående.

Et 0-0 ble sikret av et hardt arbeidende lag, som betydde at en seier i vår siste gruppekamp kunne sikre førsteplass i gruppen og eventuelt A-sluttspill.

Gruppevinnerne

Selv om vi hadde en viktig kamp klokken 15 på torsdag, ble guttene enige om at de ønsket å heie på de kanadiske jentene fra Calgary i gruppekampen som skulle spilles klokken 08. Guttene måtte stå opp 06:30 for å rekke avspark.

Med vårt norske flagg, og flere horn som var kjøpt inn til anledningen, marsjerte guttene stolt og noe uforberedt inn på stadion og skapte 17. mai-stemning midt i juli.

De kanadiske jentene var noe overrasket, og glad for å se oss så tidlig på morgenen og spilte en vakker kamp – de vant til slutt 7-0.

Senere den dagen spilte vi vår beste kamp i turneringen med en 5-1-seier over Tamrat Minnesota. Og siden vår gruppe rivaler tapte 3-1, ble vi gruppevinnere i en turnering for første gang.

A sluttspill

South East Renegades sto mellom oss og en plass i semifinalen. De kandiske jenter fra Calgary var med oss den gangen. Vi var glad de var der for oss.
Vi startet kampen med mål etter bare 10 sekunder fra Alexander Hausken, men South East Renegades utlignet noen minutter senere.

Et mål fra Christoffer Stenhoff rett før pausen ga oss håp etter at South East Renegades hadde brent to straffer, men en tredje av tre straffer gikk i mål, og da var det 2-2. En ekstraomgang kunne ikke skille lagene, og da ble det straffekonkuranse der vi tapte 4-3.

Vi var ute av cupen, med trøsten at vi var ubeseiret i normal tid, men våre venner fra Calgary and Inver Grove Heights var fortsatt med i cupen. Vi støttet begge lagene hele veien til finalen, hvor Calgary vant på straffekonkuranse.

University of Minnesota

University of Minnesota hadde vært hjemmet vårt i en uke og vi likte oss veldig godt der. Guttene hadde dobbeltrom, egen seng og mat på restaurant.

Panekaker med sirup, eggrøre, hashbrowns, kaker, bacon og brus til frokost er ikke hverdagskost i de flese cuper. Lunsj med hjemmelagt pizza var like bra. Guttene valgte ofte å spise middag ute, men det var kun for å oppeleve amerikanske restauranter og ikke en protest mot den gode maten vi fikk på universitetet.

Mall of America

Søndag pakket vi bagene inn i en av de gule skolebussene, og flytet til et hotell i nærheten av Mall of America – USAs største shoppingsenter hvor guttene svidde av resten av pengene sine.

Vi sa farvel til de kandiske jentene samme kveld og avsluttet dagen med en treningsøkt med jentene fra Inver Grove Heights. Guttene ble hentet i amerikanske biler kjørt av forledrene og, i noen tilfeller, jentene selv!!

Guttene hadde tydeligvis fått seg noen gode venner på de to lagene vi ble sammen med, og tipper at flere holder kontakten framover.
Etter en siste dag på Mall of America og en festmiddag på hotellrestauranten, var turen over.

Guttene er enige – USA-cupen er den beste turen de noen gang har opplevde som fotballspillere. Folk i Minneapolis er veldig kontaktsøkende, varme og hyggelige, med en lang og dyp kjærlighet for røttene sine i Skandinavia.

Det krever mye arbeid å være med til USA Cup, men det må bare oppleves.

Peis på!


Vennlig hilsen

Djerv 1919

Neil Carlsen